Der hvor roser aldri dør - #2

#2

Etter å ha lest halve boken, har jeg begynt å få en viss peiling på dette mysteriet. Jeg har fått lest opp løgner etter løgner og du starter å finne enden på tråden. Når jeg leser boken har jeg en følelse av at jeg er den forteller alt. Jeg «vet» hvem/hva som står bak dette og du vil bare fortelle alt ferdig med en gang. Du bare må lese, lese, lese. Det er som å følge en sti full av små lapper som gir deg biter til et pusle spill. Du setter alle bitene på plass og bildet ditt er snart ferdig.

Sånn som Veum har gått å trasket rundt, føler han seg snart ferdig med dette. Folk lyger og setter vannskelige hinder midt i stien der du går. Men ettersom han vet sannheten bak det, er det bare å gå lett forbi hinderet.

I handlingen i boken får du vite om noe som heter «nyttårslekene» som kan gi deg et nytt syn på både folk og situsjoner.

Du får vite om et ran og et drap som kan ha en tilknyttning til Mette-saken. Dette plasserer deg i et nytt lys med ny sti. Du blir plasser på villspor i mørket, men du finner straks den skinnende stien som får oppmerksomheten din.

Enda flere pusle biter, enda større bilde.